Du som lege kan henvise pasienter som stammer til logoped. Da er det viktig at du bruker diagnosekode p10 stamming. Husk at ikke alle som stammer gjør det på samme måte. Noen personer som stammer kan i ulik grad maskere stammingen sin, både bevisst og ubevisst som følge av frykt for negativ sosial vurdering. Dette gjør de for eksempel ved å bytte ut ord, omformulere seg eller bruke hjelpe- og fyllyder. Dette kalles skjult eller internalisert stamming. Internalisert stamming er preget av mye frykt for å bli avslørt og medfører i ulik grad psykologisk uhelse. Andre stammer mer hørbart og synlig. Da kan det hende du som lege ser grimaser og tics-liknende atferd. Dette skal imidlertid ikke forveksles med tics. Dette omtales som reaktiv atferd og er ulike typer atferd med den funksjon å komme seg løs eller presse seg gjennom stammeøyeblikk. Denne atferden kan for noen bli nokså voldsom og maladaptiv.

 

Stamming starter som regel i barnehagealder, men kan også starte senere. Noen ganger kan den starte nokså voldsomt med mye strev, grimaser og kamp for å snakke, andre ganger skjer det mer gradvis og kan på et punkt eskalere med reaktiv atferd. Det er heller ikke uvanlig at leger opplever at barn ikke stammer under legetimen. Dette er helt vanlig, og stamming kan variere fra dag til dag. 

 

En logoped kan hjelpe barn, ungdom og voksne med å håndtere stammingen sin bedre. Vi i stammestyrke mener at behandlingen skal tufte på stammestøttende prinsipper. Det betyr at vi ikke skal tilrettelegge for maskering og styrke pågående maskeringsatferd, men at vi skal hjelpe personen leve med stammingen sin på en måte som ikke fungerer funksjonsbegrensende.