Vi trenger at logopeder begynner å jobbe annerledes
Gjennom årtier har logopeder arbeidet for å hjelpe de som stammer med å slutte å stamme eller stamme mindre. Og strengt tatt er det ikke bare logopeder som har gjort eller fortsatt gjør dette. Vi ser ofte voksne som har jobbet gjennom flere år med å bli kvitt stammingen sin, og ofte har dette kostet dem mye av deres livskvalitet. For veldig mange startet denne kurative reisen i barneskolealder, hvor de hadde logopedtimer der de trente på ulike måter å ikke stamme på eller stamme annerledes på.
Vi er veldig skeptiske til at ledende behandlingstradisjoner og metoder har hatt så god effekt, for det har vært lite fremgang i effektivitet. Vi ser også at mange sliter å med å komme "i mål" og aldri blir fornøyd.
Logopedbehandling har handlet om å stamme mindre. Noen er ærlige på at dette er målet og således også ærlige på at de mener stamming er negativt. Men resultatene de viser til er ikke gode nok, da det er høye tall for tilbakefall. Det er en fin tanke at man lan øve inn nye måter å prate på og at dette med trening blir automatisert og uanstrengt. Men dette er det vi kaller krevende flyt - det krever noe av deg.
Andre jobber med strategier for å stamme mindre, samtidig som de sier at stamming selvsagt er greit.
Andre igjen jobber med å lære bort en lettere form for stamming, og at stamming er greit.
Men hvorfor har vi gjort og fortsatt gjør dette? Fordi paradigmet er at stamming, i alle fall i sin ukontrollerte form, ikke er greit. Når vi logopeder jobber med å maskere stamming i hvordan den fremstår, ber vi barna gjemme bort stammingen sin, legge vekk spontaniteten sin og "bli som oss". Men stamming er ikke en uvane som de gjør med vilje. Det er sånn de snakker.
Så nå må logopeder gjøre en endring. For kun på denne måten kan vi endre paradigmet om stamming hos foreldre, pedagoger og i samfunnet forøvrig. Hovedbudskapet vårt her er at stamming er greit, og at vi faktisk må ha en behandling som ikke dobbeltkommuniserer. Behandlingen vi gir må også vise at stamming faktisk er greit. I utlandet ser vi nå dette omtalt som "stuttering affirming therapy".
Våre råd til logopeder som ønsker å jobbe stammestøttende.
.png)
Logopeder må se kritisk på hvordan man som fagprofesjon har arbeidet med stamming. Her det hatt god nok effekt til at vi skal fortsette med det? Har vi klart å møte forventnngene brukerne og deres pårørende har stilt til oss? Har de forventningene vært realitsiske? Bør vi forslke å justere de?
01
Tør å utfordre mål
Selvsagt oppsøker mange oss forå å bli kvitt stamming for seg selv eller barnet sitt. Godtar du dette, har du malt deg inn i et hjørne der alt måles i hvor lite eller mye barnet stammer. Det handler ikke om å avfeie mål, men å utfordre og plante noen frø for den videre prosessen.
03
Pass på språket ditt
Pass på språket du bruker. Det er fint å speile det språket en person selv bruker, men bruker du språk og begreper som "gode perioder","dårlige perioder/dager", så bekrefter du at økt stamming er dårlig og mindre stamming er positivt. Det finnes mange eksempler på en slik terminologi som fungerer til å bekrefte at stamming er noe negativt.
05
Ikke alle som stammer trenger hjelp
Relativt ofte blir barn henvist fordi foreldre eller pedagoger i skole eller barnehage har registrert at ord stopper opp eller sitter fast. Det er fint at disse barna blir henvist slik at nærpersonene kan få veiledning, men det er ikke ensbetydende med at disse barna trenger behandling eller videre oppfølging.
07
Økt bruk av grupper
Vi anbefaler varmt økt bruk av grupper. Ikke for å effektivisere hverdagen for deg som logoped, men for å la de som stammer møte hverandre. Ofte er man veldig alene med stammingen sin. Samtidig kan grupper være utfordrende av ulike årsaker for deg som logoped. Det kan vi hjelpe deg med! Stammestyrke arrangerer nemlig Camp Dream.Speak.Live
02
Legg vekk teknikker
Vi har sett teknikker i mange former. Alle har som mål å ikke stamme. Problemet med de er at de ikke fungerer når personen trenger de, fordi de krever så høy motorisk kontroll at det ikke synes å være forenelig med alle stresskildene man opplever i ulike interaksjoner. Problemet er at de ikke er forenelige med spontanitet.
04
Fine intensjoner med skjulte budskap
Å stamme mindre er et ganske tydelig mål. Men innenfor stammemodifikasjon er stamming greit (og pullout, preperatory sets er ikke teknikker for oss som er trent i dette), men allilkevel legges det opp til at kontroll over stammingen er en bra ting. Så innenfor stammemodifikasjon så finnes det også bra og dårlig stamming. Den kontrollerte versus den ukontrollerte.
06
Vær ærlig
I noen tilfeller er kanskje ønsket om teknikker veldig sterkt. Vær da ærlig på andres erfaringer med teknikker, og at de er absolutt lettest å bruke i et fullstendig kontrollert miljø, og at de situasjonene der man virkelig ønsker at de skal fungere, er ukontrollerte situasjoner. Slik legger du hvertfall opp til at manglende effekt av teknikker ikke har noe med dem å gjøre. De har ikke øvd for lite eller for dårlig, det er bare sånn det er.
08
Vær kritisk til hvordan egen praksis faktisk kan være stigmatiserende.
Både selv-stigma og stigma i samfunnet er et problem. Måten stamming snakkes om i samfunnet vil kunne forplante seg som selv-stigma. Har du tenkt over at din praksis, måte å organisere hjelpen din på, kan fungere stigmatiserende, altså at det bidrar til en følelse av annerledeshet?