Stamming

Stamming er nevrofysiologisk. Det betyr at årsaken til stamming er nevrologisk, slik som dysleksi eller ADHD. Det kan ikke trenes vekk, men det kan vi feilaktig få inntrykk av når barn etter tiltak begynner å stamme mindre. Det er imidlertid forskjell på å ikke stamme og å maskere stammingen. Den nevrologiske disposisjonen gjør oss talesystemet vårt sårbart for stressorer, noe som resulterer i at ord, lyder eller stavelser repeteres eller sitter fast med eller uten lyd.

Stamming kan forandre seg. Dette er et viktig poeng for oss i Stammestyrke. Vi vet at når barn begynner å kjempe mot stammingen sin, blir den mer strevsom, ledsaget av grimaser, unngåelse og sosial tilbaketrekning. Først og fremst er vi opptatt av å forebygge at dette skal skje. For det andre ønsker vi å reversere det for de barna som har det sånn.

En ting er at stamming er nevrologisk, men det er også veldig variabelt. Det er vanlig, og ikke et tegn på at stamming kan trenes vekk. Det er vanlig at man ikke stammer når man snakker med seg selv, med kjæledyret sitt, hvisker eller synger. 

Og for å få til punkt 3, så må vi forandre paradigmet rundt stamming. Vi må slutte å skulle lære de å "snakke riktig", for gjett hva? Vi er nevrologisk disponert for å snakke med stamming. Det viktigste er at man snakker med den stemmen man har. Dette må barn lære tidlig, og gjør de det, ja da tror vi vi ruster de på best mulig måte for livet. Vi trenger hjelp av barnets nærmeste. Foreldre, pedagoger og logopeder må ha samme forståelse av stamming. Og logopeder, ja de er viktige for å jobbe mot et paradigmeskifte i hvordan vi ser og behandler stamming.