Råd til foreldre med barn som stammer

Selvsagt vil man det beste for barnets sitt

Og det gir absolutt mening å tenke at dersom barnet ikke hadde stammet, så hadde alt blitt så mye bedre. Og det vil være naivt å være uenig i det, samtidig må vi ha to tanker i hodet samtidig.

For stamming er ikke en uvane, noe de har begynt å gjøre etter å vært med en annen som stammer, noe som skyldes stress eller iver. Stamming er nevrologisk. Man er nevrologisk disponert for det, enten gjennom genetiske mutasjoner eller arv. Det gir derfor mening å sette stamming i samme kategori som dysleksi, språkvansker, ADHD, ADD og så videre. Man kan ikke kurere disse tilstandene ettersom dette er noe som skyldes hjernens oppbygning og funksjon. Tiltak handler om å finne måter å leve med det på, ikke kurere det. Dette gjelder stamming også, men av en eller annen grunn har man fått for seg at stamming kan kureres, hvertfall om man starter tidlig nok. Dette har vi ikke statistikk for å hevde og innenfor logopedien er det en splittelse i hvordan dette tallmaterialet skal tolkes. For fakta er at den store majoriteten av barn som stammer, slutter av seg selv og det er vanskelig å si at eventuell reduksjon av stamming skyldes naturlig modning eller logopediske tiltak.

Å lage et behandlingsprogram for barn i barnehagealder er skummelt enkelt, når vi tenker litt kritisk på det. Ettersom majoriteten av barn slutter å stamme av seg selv, er det mange av disse som også får "hjelp", det vil si at det settes i gang tiltak. Når barnet slutter å stamme (som han eller hun ville gjort uansett), er det en fare for at man tilskriver årsaken til tiltakene som ble igangsatt. Det er en reell mulighet for at disse tiltakene ikke hadde noen innvirkning i det hele tatt. Tenker man ukritisk på det, vil man imidlertid stå i fare for feilaktige slutninger.

Ved å leke noe mer med denne tanken kan vi se for oss at man et tilfeldig sted på nettet leser at å lage dyrelyder i 5 minutter hver dag, vil hjelpe barn med å slutte å stamme. Vi kan da se for oss at man tester dette, og riktignok slutter barnet å stamme. Da sitter man igjen med en tanke om at å lage dyrelyder i 5 minutter hver dag var årsaken til dette. Og vipps, så har vi et nytt behandlingsprogram. Derfor er forskning på større effektgrupper så viktig, men det er et stort spørsmål i den logopediske profesjonen hvor mye mer effektivt logopediske tiltak er fremfor naturlig modning. Det betyr at noen barn, tross tiltak vi fortsette å stamme.

White Iceberg in clear blue water sea, under water view. Iceberg - Hidden Danger And Globa

Isfjellet

Isfjellet er en mye brukt analogi på stamming. Det som er over vannlinjen er det vi ser og hører. Også tenker vi ikke på at det er så mye mer til det enn det. Men under vannlinjen kan isfjellet være mye større enn det vi ser over vannlinjen.

Grunnen til at dette er et mye brukt bilde på stamming er at foreldre og pedagoger ser og hører repetisjoner og at lyder og ord stopper. De kan se at barnet presser ut ordene med medbevegelser og grimaser, puster annerledes eller forandrer stemmen sin for å gjøre det lettere å få ut ord. Også tenker man at mer stamming er en forverring av situasjonen.

Men det man ikke ser er skammen, ubehaget, neagtive tanker og følelser og kanskje alt det barnet egentlig ønsker å si og gjøre, men lar være, for å ikke stamme. Om man legger merke til at barnet plutselig stammer mindre, kan man tenke at det har skjedd en bedring, når det faktisk har skjedd en forverring med at barnet har begynt å unngå enkelte ord, lyder eller snakking i det hele tatt.

Våre råd til foreldre

Bilde av et isfjell med en del over vann og en del under vann

Starter vi tidlig kan vi styre mye av utviklingen når det kommer til isfjellet. Når barn er i skolealder vil de høyst sannsynlig fortsette å stamme resten av livet. Og om det er utgangspunktet, må behandlingen vi gir være stammestøttende og sette de i stand til å håndtere det i et livsperspektiv. De må kunne manøvrere i et samfunn som per dags dato ser på stamming som annerledeshet, selv om vi ser på det som variasjon.

Stamming er ikke en uvane

Stamming kan ikke trenes vekk. Øving gjør ikke mester. Vi har ikke faglig dekning for å si at taleteknikker kan automatiseres til en slik grad at man ikke tenker over at de brukes.

Pass på språket ditt

Pass på språket du bruker. Bruker du språk og begreper som "gode perioder","dårlige perioder/dager", så bekrefter du at økt stamming er dårlig og mindre stamming er positivt. Det finnes mange eksempler på en slik terminologi som fungerer til å bekrefte at stamming er noe negativt.

Jobb med egne holdninger

Relativt ofte blir barn henvist fordi foreldre eller pedagoger i skole eller barnehage har registrert at ord stopper opp eller sitter fast. Det er fint at disse barna blir henvist slik at nærpersonene kan få veiledning, men det er ikke ensbetydende med at disse barna trenger behandling eller videre oppfølging.

Snakk om det

Det er ikke farlig å snakke om stamming. Søk hjelp av en logoped for å veiledning dersom du er usikker.

Vær glad for det ukontrollerte

Et av de største ønskene til folk som stammer er å ha kontroll over det. Men jaget etter kontroll er ofte det som skaper mest misnøye og manglende mestring. Ukontrollert stamming er derfor ganske positivt på den måten at man ikke maskerer det.

Unngå useriøse aktører

Vi anbefaler å unngå useriøse aktører som tilbyr hjelp som ikke har evidens knyttet til stamming. Eksempler på dette er hypnose og homeopati.

Engasjer deg

Dessverre kan man treffe på hjelpetilbud der man som forelder engasjeres lite, for eksempel ved at du som forelder sitter på venterommet mens barnet har logopedtime, logopedtimen skjer i skoletiden eller i barnehagetiden. Vårt råd er å engasjere deg. Du blør bli invitert med inn, og blir du ikke invitert så anbefaler vi at du inviterer deg selv. Endring kan ikke skje på et isolert logopedkontor.

Stamming kan maskeres

Stamming kan maskeres gjennom bruk av teknikker eller unngåelse. Det betyr ikke at stammingen er borte. At den maskeres er også noe barnet gjør med viten og vilje. Det er lett å tenke at maskering er bra, men det ligger mye angst og negative følelser og holdninger bak det. Kanskje ligger det også ulike unngåelser som griper inn i barnets muligheter for å leve livet slik man ønsker.

Stammestøttende behandling

Søk hjelp som ikke handler om å kurere eller maskere og en logoped som er reflektert på dette.

CARE

I noen tilfeller er kanskje ønsket om teknikker veldig sterkt. Vær da ærlig på andres erfaringer med teknikker, og at de er absolutt lettest å bruke i et fullstendig kontrollert miljø, og at de situasjonene der man virkelig ønsker at de skal fungere, er ukontrollerte situasjoner. Slik legger du hvertfall opp til at manglende effekt av teknikker ikke har noe med dem å gjøre. De har ikke øvd for lite eller for dårlig, det er bare sånn det er.

Ha et livsperspektiv

Om barnet ditt ikke slutter å stamme - hva da? Skal man da forsøke å kontrollere det best mulig? Eller skal man lære seg å tåle det? Vi tenker at kontroll er veldig vanskelig og jaget etter kontroll kan ofte bli en problem, et såpass problem at man kun snakker når man føler man kan kontrollere stammingen.

Teknikker er ikke lett

Teknikker er ikke lett! For mest av alt har vi bare lyst til å snakke spontant. Tenker du over måten du snakker på? Bruk av teknikker er krevende og om dette er førsteprioritet i en samtale, ofrer man spontanitet. Å ikke mestre teknikker er ofte ledsaget av skyldfølelse over at man ikke har gjort en god nok jobb. Kanskje man ikke har øvd nok?

Vær kritisk til informasjon

Som vi skrev over er det veldig lett å få en erfaring med at noe har vært effektivt til å redusere stamming. Husk at dette ikke trenger å være tilfellet. Vær derfor kritisk til ting du hører fra andre, og vær varsom med å spre dine egne erfaringer ukritisk.

Hva er egentlig bedring?

Dette er litt komplisert, nettopp fordi at mindre stamming også kan bety mer unngåelse. Derfor kan mer hørbar stamming faktisk være et tegn på bedring, fordi unngåelsen er redusert.

Hva er unngåelse?

Unngåelse av stamming er at man kjenner en forventning om å stamme i på enkelte lyder, ord eller situasjoner, og finner sosialt akseptable måter å unngå at dette skjer. Når vi skriver "sosialt akseptable" måter mener vi strategier som fremstår som normale for andre, slik at andre ikke skal merke at man unngikk noe helt konkret. Noen ganger er ikke dette så lett og unngåelsen kan derfor fremstå som noe litt merkelig. Situasjoner der det er vanskelig å unngå noe, rett og slett fordi noe er veldig konkret, (for eksemple navnet sitt), kan oppleves som ekstra angstfremkallende. Og hvorfor er det et problem? Fordi når man unngår bekrefter man også for seg selv at det man unngår faktisk er en trussel. Dette driver igjen angstmekanismer og atferd som skal beskytte oss. Denne atferden kan på et punkt bli hemmende for hvordan vi lever livet vårt.

Ulike unngåelser

Unngåelse med / av lyder

Bruk av tilleggslyder, fyllyder for å skape mer flyt, for å ikke stamme.

Unngåelse med / av ord

Kan skje når man føler på seg at man kommer til å stamme på et bestemt ord, og velger å bytte det ut med noe annet.

Unngåelse i setninger

Kan høres ved at man endrer rekkefølgen på ordene slik man egentlig ville si det og som det er riktig å si det. Dette som følge av at man kjente på kroppen at man kom til å stamme, lokaliserte på hvilket ord dette ville kunne skje og finner en måte man føler at man kan si det på uten å stamme.

Unngåelse av snakking

Veldig ofte kan man kjenne på kroppen at man kommer til å stamme. Får man denne følelsen er det lett å velge å la være å si noe.

Unngåelse av situasjoner

Unngåelse av situasjoner der man ikke ønsker å stamme, for eksempel fremføringer på skolen eller bursdagsfester og annet.

Rolleunngåelse

Noen ganger kan unngåelsen også skje ved at man tar en annen rolle, for eksempel at man inntar rollen som sjenert, selv om man egentlig ikke er det, for å forklare hvorfor man er tilbaketrukket.

Hva med teknikker?

Vi tenker at teknikker egentlig er en form for unngåelse, for formålet med teknikker er å unngå den ukontrollerte stammingen eller stamming i det hele tatt. I et psykologisk perspektiv vil teknikker bidra til å forsterke de negative følelsene.

Våre råd til pedagoger

Som pedagog i barnehage eller skole, kan du treffe barn som stammer. Hva gjør du da? Da er nok ofte rutinen å henvise til logoped, men hva skjer etter det og hva er din rolle?

Vår opplevelse er dessverre at pedagoger er veldig usikre på egen rolle, og ofte henvises nok barnet til logoped med nie uklar involvering av skole og barnehage. Vår oppfatning er at skolens og barnehagens rolle er å støtte det som gjøres i logopedbehandling. For å kunne gjøre dette på best mulig måte er det viktig at man ser situasjonen likt. Dessverre ligger det ofte en forventning om at logopeden (selvsagt) skal få barnet til å stamme mindre. Vi må gi barnehager og skole en dypere forståelse av stamming - stamming er ikke noe som kan fikses! Rådene til foreldrene vil også være gjeldende for pedagoger i skoler og barnehage.